Historien om menigheten i Vangazi er både spennende og lærerik, og viser hvordan Gud bygger sin menighet, stein for stein. Hans byggemateriale er mennesker – ”levende steiner” for å bruke et bibelsk språk som blir ført sammen til et ”hellig tempel”, hvor Gud åpenbarer sin herlighet.

Pastor Victor

Victor Kotkov er en helhjertet kristen, født og oppvokst i Vangazi. Som 16 åring tok han et valg for Jesus, og har siden tjent ham trofast. I Sovjettiden var han involvert i arbeidet med trykking av Bibler og annen kristen litteratur. Hans svoger var leder for dette arbeidet som foregikk illegalt.

I 1989 ble Latvia egen stat og landet fikk sin frihet. Viktor var engasjert i arbeidet til Latvias Kristne Misjon som fotograf og i praktiske oppgaver. I 1993 fikk Viktor kreft, som holdt på å ta livet av ham. Han bad til Gud, og doktorene gjennomførte en vellykket operasjon. De tok ut en kreftkul på størrelse av en stor mandarin. Viktor har fortsatt arr i brystet etter operasjonen.

Velvilje blant folket

Menigheten har eksistert i 50 år, og består nå av 75 døpte medlemmer, men langt flere kommer og besøker møtene. Gjennom årene har hele landsbyen blitt velsignet gjennom menighetens virksomhet.

På 1990 tallet holdt menigheten møtene på skolen, en stor bygning som huser nærmere 500 elever. Menigheten har alltid hatt et godt forhold til den lokale skolen. Hvert år har de et dramastykke og en musikalsk oppføring for hele skolen. På den måten får hundrevis av barn høre evangeliet.

Viktor (53) har vært gift med Nadia i 32 år. Sammen har de fått syv barn, tre døtre og fire sønner. Samholdet i familien er godt, og en ser hvordan søsknene er glade i hverandre. Det samme kan en se i menigheten. Gjennom sin fine og lune personlighet, men samtidig uredd for å stå for evangeliet, er Viktor et godt samlingspunkt for menigheten.

Gjennom årene har mange flotte tjenestegaver blitt dyrket frem. Viktor forteller at de har fire hovedområder av tjenester, som går på musikk, søster- og brødrefellesskap, ungdomsarbeid og søndagsskole. Menigheten arrangerer korte misjonsturer, setter opp kristne musikaler i kommunen, driver leirer for barn og unge, og barne- og ungdomsarbeid. Menigheten har etter hvert tre forkynnere som forkynner på søndagsmøtene.

Å ta seg av de fattige og trengende

Menigheten har et godt samarbeid med kommunenes sosialkontor og det lokale Røde Kors. Viktor forteller at sosial-kontoret har liste over mennesker i nød. Det er fattige, gamle og enslige, mødre som er eneforsørgere, og barn med alkoholiserte foreldre.

Hver jul tar han med seg barna i familien sin og drar rundt til de fattige i landsbyen og deler ut mat og gaver til barna.

Mirakelkirken

I 1997 fikk de kjøpe en rimelig tomt midt i sentrum, gjennom landsbyens vennlige og positivt innstilte ordfører. Her var det faktisk satt opp en grunnmur til en større bygning, noe som aldri ble realisert. I stedet fikk menigheten kjøpe tomten.

I Norge har Ragnar Mathisen og ”En Hjelpende Hånd” som er en gruppe misjonsvenner bistått arbeidet i Øst Europa. ”En Hjelpende Hånd” har vært med på å få inn ti tusenvis av bibler, samt en rekke hjelpesendinger til Latvia.

Siden oppstarten av hjelpearbeidet i 1989 har det blitt brakt utallige hjelpesendinger til landet. – Jeg har ikke tall på alle containerne, men det kan dreie seg om nærmere 50 stk som har blitt gitt til landet. Flere containere med mat, klær og utstyr er gitt til menigheten i Vangazi som har brukt dem i den sosiale virksomheten. Det var Viktor som tegnet kirken i samarbeid med en arkitekt. Arbeidet ble påbegynt i 1997 og det ble bygget etter hvert som det kom midler inn. I 2002 ble kirkebygget på tre etasjer ferdig utvendig. Så begynte restaureringsarbeidet.

”En Hjelpende Hånd” har bidratt med økonomisk støtte til å få fullført kirkebygget. Hvert år har det blitt gitt økonomisk støtte til fullførelsen av bygget. Imponerende er det imidlertid at menigheten har samlet inn over en million til bygget selv, som utgjør en vesentlig del av byggekostnadene.

Bygget skal bli fullført!

I 2005 samlet Ragnar Mathisen inn 37.000 kroner på sin 70 års fødselsdag, noe som gav nok penger til å sette inn vinduer i kirken. Senere har ”En Hjelpende Hånd” bidratt til videre fullføring av kirken. Nå står hovedsalen igjen, og så er kirken ferdig restaurert og klar til å tas i bruk for fullt.

Møtesalen har i dag kun 150 stoler, og er allerede fullsatt i alle møtene. Mange i landsbyen har spurt om når kirken er helt ferdig, slik at det kan blir plass flere. Hovedsalen vil ha plass for 300 stoler når den er ferdig, og vi ser alle fram til en innvielse av kirken neste år.

Begynnelsen av 1990 var en veldig vanskelig tid for Latvia, på lik linje med mange av de tidligere Sovjetiske republikkene.

Sovjetunionen falt fra hverandre, og ingen tok hånd om barnehjemmene, sykehjemmene og fengslene. ”En Hjelpende Hånd” kom til Latvia på dette vanskelige tidspunktet og vi ble i stand til å hjelpe de som var i nød – overlatte barn, gamle mennesker og fanger.

På det tidspunktet holdt vår menighet møtene sine i et telt året rundt. Teltet var også en gave fra Norge.

Før vi fikk dette teltet hold vi møtene ute i det fri, uten noe som helst ly for regn og vind.

Takket være hjelpen fra Ragnar og hans team som kom til Latvia for å forkynne, og dele ut Guds ord, kom mange mennesker til Jesus og ble døpt.

Deres organisasjon var den første som kom til Latvia, og dere "forsørget" oss med tusenvis av bibler og testamenter.

I de siste 21 årene har ”en hjelpende hånd” ikke bare fortsatt å hjelpe vår menighet, men mange andre menigheter også. For tre år siden samarbeidet vi om prosjektet ”klær for fangene”, og vi var i stand til å kle opp mange fanger med tøyet som vi fikk fra våre norske venner.

Peter Samoylich og Ragnar Mathisen har samarbeidet i mange år, og til rik velsignelse for virksomhet i menigheter, fengsler, barnehjem, leirsteder og for enkeltpersoner.